Lavt blodtrykk: hvilke symptomer og målinger bør du notere?
Hva grensen 90/60 betyr, hvorfor formen din også teller, og hva du bør notere hvis du blir svimmel når du reiser deg.
Oppdatert 4 min lesetid
Under 90/60 mmHg er grensen NHS og American Heart Association bruker for lavt blodtrykk. En lav måling alene er vanligvis ikke et problem. Hvordan du føler deg, har også betydning. Skriv derfor ned eventuelle symptomer og når de kom, sammen med blodtrykket. Da beskriver dagboken mer enn tallet på skjermen.
Hva regnes som lavt blodtrykk?
NHS beskriver lavt blodtrykk som under 90/60 mmHg. Det gir ikke alltid symptomer, men symptomer kan bety at du trenger vurdering og behandling. American Heart Association bruker den samme grensen og sier at lavt blodtrykk vanligvis ikke er skadelig uten andre bekymringsfulle symptomer.
Blodtrykkskalkulatoren på dette nettstedet klassifiserer forhøyet blodtrykk. Med ESC-hjemmereferansen vil verdier under 120 systolisk og under 70 diastolisk vises som ikke forhøyet. Det er ikke en vurdering av om blodtrykket er for lavt. Sammenlign derfor lave verdier med grensen 90/60, og ta også hensyn til hvordan du har det.
Et lavt tall uten symptomer
En enkelt lav måling uten symptomer er vanligvis ikke grunn til uro, ifølge AHA. Det gjelder når du ikke samtidig har andre plager eller problemer.
Behold målingen i dagboken og fortsett med den avtalte rutinen. Hvis du vil sammenligne en periode med en annen, kan gjennomsnittskalkulatoren beregne gjennomsnittet for hver av dem. Slik ser du om hele perioden lå lavere, fremfor å la én morgen representere uken. Et gjennomsnitt vurderer likevel ikke symptomene dine.
Symptomene som endrer vurderingen
Gjentatt svimmelhet, kvalme, uklart syn, generell svakhet, forvirring eller besvimelse er grunner til å få blodtrykket undersøkt, sier NHS. Hvordan du følte deg ved målingen, er derfor en del av opplysningene legen trenger.
AHA anbefaler å kontakte helsepersonell ved svimmelhet, kvalme eller andre symptomer og å notere symptomene og tidspunktet. Hvis du kjenner at du kan besvime, anbefaler NHS å legge deg ned med beina hevet. Kan du ikke legge deg, sett deg med hodet senket.
Når du reiser deg: blodtrykksfall ved stillingsendring
Symptomer som kommer når du reiser deg eller skifter stilling brått, kan ha sammenheng med det NHS kaller postural hypotensjon. På norsk brukes også ortostatisk hypotensjon, som betyr blodtrykksfall når du reiser deg.
Det undersøkes med en annen målesituasjon enn den vanlige sittende hjemmemålingen. I den britiske rutinen i NICE NG136 måler helsepersonell først mens personen ligger på ryggen, og så etter minst ett minutt stående. Et fall på 20 mmHg eller mer i systolisk trykk, eller 10 mmHg eller mer i diastolisk trykk, er grensene NICE vurderer.
Dette beskriver en klinisk undersøkelse i Storbritannia. Det er ikke en egen test du trenger å gjennomføre alene før legetimen. I norsk veiledning anbefaler Helsedirektoratet også stående målinger hos eldre og personer med diabetes. Legen bestemmer hvordan undersøkelsen skal gjøres for deg.
NHS anbefaler å reise seg langsomt fra sittende til stående. Når du står opp fra sengen, gå rolig fra liggende til sittende og deretter til stående.
Hva bør du skrive ned?
Noter verdien, tidspunktet, hva du gjorde, og selve symptomet. En linje med «86/54, kl. 07.40, reiste meg fra sengen, svimmel i ett minutt» forteller noe annet enn 86/54 alene. Eksemplet er en måte å føre notater på, ikke en grense for når du trenger hjelp.
Blodtrykksdagboken til utskrift har en notatkolonne. Hvordan du fører en blodtrykksdagbok forklarer resten av oversikten. BP Diary beholder notatet sammen med målingen og tidspunktet, slik at opplysningene også følger med når du deler en rapport.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt lege hvis symptomer som svimmelhet eller besvimelse stadig kommer tilbake. Dette er rådet fra NHS. Én lav måling uten symptomer kan vanligvis registreres i dagboken, mens tilbakevendende plager bør tas opp med helsepersonell.
I Norge er fastlegen hovedkontakten din i helsevesenet, ifølge Helsenorge. Hvis fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, ringer du legevakten på 116 117. Ved akutt fare for liv ringer du 113. Utenfor Norge bruker du tjenestene og nødnummeret som gjelder der du er.
Ta med oversikten over både målingene og symptomene til vurderingen. Da kan legen se når plagene oppsto, hva du gjorde, og hvordan målingene så ut rundt samme tidspunkt.