Normalt blodtrykk etter alder: hvorfor voksne bruker samme grenser
Hva voksenkategoriene betyr, hvorfor alderstabeller ikke er behandlingsmål, og hvorfor barn trenger en egen vurdering.
Oppdatert 4 min lesetid
Det finnes ingen egen aldersrad i voksenkategoriene du skal slå opp. ESC 2024 bruker ett sett kategorier for voksne. Grensene for et høyt hjemmegjennomsnitt, systolisk trykk på minst 135 eller diastolisk på minst 85 mmHg, er de samme ved 35 og 75 år. Alder påvirker hva som er vanlig og hva legen sikter mot i behandlingen. Ingen av delene er definisjonen av en normal måling.
Hvilke grenser gjelder for voksne?
For målinger hos legen klassifiserer ESC 2024 blodtrykket som ikke forhøyet bare når systolisk er under 120 og diastolisk under 70 mmHg. Forhøyet blodtrykk ligger fra 120 til 139 systolisk eller fra 70 til 89 diastolisk, så lenge ingen av verdiene når hypertensjonsgrensen. Denne nås ved systolisk på minst 140 eller diastolisk på minst 90.
For et gjennomsnitt av hjemmemålinger er hypertensjonsgrensene lavere: minst 135 systolisk eller minst 85 diastolisk. Dette er et gjennomsnitt, ikke den høyeste enkeltmålingen i dagboken. Voksenkategoriene har ingen alderskolonne.
American Heart Association har andre kategorier, med normalt blodtrykk under 120 systolisk og under 80 diastolisk. De har heller ingen alderskolonne. Blodtrykkskalkulatoren lar deg velge referanse og målesituasjon, men spør ikke om alder.
I norsk retningslinje oppgir Helsedirektoratet også minst 135 systolisk eller minst 85 diastolisk for hjemmeblodtrykk, og minst 140 eller minst 90 hos legen. Disse definisjonene bestemmer ikke et personlig behandlingsmål.
Hvorfor finnes det likevel alderstabeller?
Tabeller kan vise gjennomsnittet blant mennesker på en bestemt alder. Systolisk trykk stiger ofte med alderen. AHA forklarer at store pulsårer blir stivere og at avleiringer kan bygge seg opp over tid.
Et høyere blodtrykk kan derfor være vanlig blant eldre uten å være ufarlig. Et befolkningsgjennomsnitt forteller hvordan en gruppe ligger an. En retningslinjekategori forteller hvordan trykket klassifiseres. Det er forskjellige opplysninger, og et gruppesnitt erstatter ikke grensene legen bruker i vurderingen.
Når påvirker alder selve målet?
Alder kan påvirke behandlingsmålet etter at en person har fått en diagnose. I Storbritannia angir NICE NG136 et behandlingsmål for målinger hos legen under 140/90 mmHg for voksne under 80 år, og under 150/90 mmHg fra 80 år.
For gjennomsnitt hjemme eller i våkne timer ved døgnmåling er målene under 135/85 mmHg før 80 år og under 145/85 mmHg fra 80 år. NICE krever klinisk skjønn ved skrøpelighet eller flere sykdommer.
Dette er britiske behandlingsmål for personer med høyt blodtrykk. De er ikke grensene for om en enkelt måling er normal, og de gjelder ikke automatisk for voksne uten diagnose. Legen velger og vurderer behandlingsmålet sammen med resten av helsesituasjonen din. Norsk språk betyr heller ikke at et britisk mål gjelder der du bor.
Barn trenger egne grenser
Barns målinger skal vurderes med barnefaglig kunnskap. For barn fra ett år til under 13 bruker American Academy of Pediatrics percentiler som avhenger av alder, høyde og kjønn. Percentiler viser hvor målingen ligger sammenlignet med en referansegruppe.
Fra 13 år bruker denne amerikanske retningslinjen faste grenser for ungdom. Også disse trenger riktig klinisk sammenheng. Ikke bruk kalkulatoren for voksne til å avgjøre hva et barns blodtrykk betyr. Be helsepersonell vurdere målingen.
Hva bør du bruke i stedet for en alderstabell?
Bruk en planlagt serie med dine egne målinger og gjennomsnittet fra den. I den britiske NICE-rutinen bekreftes høyt blodtrykk når begge målesituasjonene oppfyller sine vilkår: målingen hos legen har systolisk minst 140 eller diastolisk minst 90, og gjennomsnittet hjemme eller i våkne timer har systolisk minst 135 eller diastolisk minst 85 mmHg.
Følg måleplanen legen din gir deg. NICE-rutinen bruker to målinger morgen og kveld i minst fire og helst sju dager, utelater første dag og beregner gjennomsnittet av resten. Andre måleplaner kan bruke andre beregninger.
Gjennomsnittskalkulatoren gjør regnestykket. Blodtrykksdagboken til utskrift gir deg et ark til resultatene. Hvordan du fører en blodtrykksdagbok forklarer hvilke opplysninger du bør ta med til legen.
BP Diary samler målingene dine, slik at du kan følge endringer over tid. Velg en periode for å se gjennomsnitt eller dele en rapport med legen.