Hvorfor varierer blodtrykket gjennom dagen?

Hva som påvirker trykket før måling, hvorfor målinger hos legen og hjemme kan gi ulike resultater, og når en endring trenger rask hjelp.

Oppdatert 4 min lesetid

Blodtrykket endrer seg gjennom dagen. Det stiger ofte når du våkner, ligger høyere på jobb, synker hjemme og er lavest under søvn. To målinger med ett minutts mellomrom kan være forskjellige selv når begge tas riktig. En fast måleserie og gjennomsnittet er vanligvis mer nyttig ved rutinevurdering enn én måling. Alvorlige symptomer eller gjentatte svært høye verdier kan likevel kreve rask hjelp.

Det daglige mønsteret

Blodtrykket følger ikke én fast verdi hele dagen. MedlinePlus, helsenettstedet til USAs nasjonalbibliotek for medisin, beskriver det som normalt at blodtrykket er forskjellig på ulike tider av dagen. Det er vanligvis høyere på jobb, litt lavere hjemme og lavest mens du sover.

MedlinePlus beskriver også at trykket normalt øker brått når du våkner. Morgen og kveld bør derfor ha tydelige tidspunkt i dagboken. Da kan du se når hver måling ble tatt, fremfor å behandle alle dagens verdier som samme situasjon.

Den siste halvtimen før målingen

Det du gjorde rett før du målte, kan påvirke hvor godt resultatet kan sammenlignes med en hvilemåling. American Heart Association anbefaler ingen røyking, koffein eller trening de siste 30 minuttene, tom blære og minst fem minutters rolig hvile.

Ikke snakk eller bruk mobilen under hvilen og målingen. En samtale, full blære eller trappen du nettopp gikk opp, kan gjøre målingen vanskeligere å sammenligne med et resultat etter hvile. Hvordan du måler blodtrykket hjemme forklarer hele rutinen.

Hvorfor er måling nummer to annerledes?

To påfølgende målinger skjer på ulike tidspunkter, og helsepersonell tar høyde for at de kan avvike. I den britiske rutinen for måling hos legen i NICE NG136 tas en ny måling ved forhøyet resultat. Er de første to betydelig forskjellige, tas en tredje. Den laveste av de to siste registreres.

Hjemme anbefaler AHA to målinger med ett minutts mellomrom, med begge verdier skrevet ned. Den andre målingen er ikke en rettelse som skal erstatte den første.

Norsk pasientveiledning fra Helsenorge bruker tre målinger med ett minutts mellomrom og gjennomsnittet av de to siste som aktuelt blodtrykk. Målerutinene er dermed ikke helt like. Følg planen legen har gitt deg, og behold råmålingene fremfor å velge den du foretrekker.

Hvorfor får legen et annet tall enn du får hjemme?

To kjente mønstre kan forklare noen forskjeller. Britiske NICE NG136 definerer hvitfrakkeffekt som en forskjell på mer enn 20/10 mmHg mellom målingen hos legen og gjennomsnittet hjemme eller i våkne timer ved døgnmåling.

Maskert hypertensjon beskriver motsatt mønster: blodtrykket målt hos legen er under 140 systolisk og under 90 diastolisk, mens trykket er høyere utenfor legekontoret. NICE-definisjonen krever ikke den samme forskjellen på 20/10.

Disse mønstrene er grunner til at legen kan sammenligne målinger fra flere situasjoner. Én måling hos legen og én hjemmemåling kan ikke alene vise hele bildet. Et norsk grensesystem eller et personlig behandlingsmål følger heller ikke automatisk av NICE-begrepene.

Hvilke målinger skal telle?

Bruk måleplanen fra legen eller veiledningen som gjelder der du bor. For voksne i Storbritannia som bruker hjemmemålinger til å bekrefte høyt blodtrykk, krever NICE to målinger med ett minutts mellomrom, to ganger daglig, i minst fire og helst sju dager. Første dag utelates før resten beregnes som gjennomsnitt.

I denne britiske rutinen vurderes hjemmegjennomsnittet sammen med målingen hos legen. Både NICE og ESC 2024 bruker systolisk trykk på minst 135 mmHg eller diastolisk på minst 85 mmHg som hypertensjonsgrense for et hjemmegjennomsnitt. En lokal rutine kan ha andre krav til måleserien.

Gjennomsnittet gjør rutinevurderingen mindre avhengig av ett øyeblikk. Det opphever ikke alvorlige symptomer eller gjentatte verdier over en akutt grense. Gjennomsnittskalkulatoren gjør regnestykket og viser kategorien under valgt referanse. Blodtrykksdagboken til utskrift samler råmålingene og notatene.

BP Diary beholder hver måling med tidspunktet og notatene dine. Du kan gå tilbake til enkeltmålinger og se gjennomsnitt for perioden du velger.

Når bør du kontakte helsepersonell?

Gjenta et uventet høyt resultat og skriv ned begge målingene, slik AHA anbefaler. Hvis systolisk trykk er over 180 eller diastolisk over 120 sammen med brystsmerter, tungpust, ryggsmerter, nummenhet, svakhet, synsforandring eller talevansker, kontakt nødtjenesten uten å vente på ny måling.

Uten disse symptomene venter du minst ett minutt og måler på nytt. Er en verdi fortsatt over sin grense, kontakt helsepersonell umiddelbart. Alvorlige symptomer skal vurderes raskt også når tallet er lavere.

I Norge ringer du 113 ved akutt fare for liv, ifølge Helsenorge. Utenfor Norge bruker du det lokale nødnummeret. For målinger uten akutte symptomer viser blodtrykkskalkulatoren valgt kategori og neste steg. Den kan ikke avgjøre hvorfor trykket endret seg.

Les videre